6 fisker hadde meldt seg på årets tur til Titran. Lasse, Petter, Johan, Lars, Tor og undertegnende møtte opp på Villmarksbutikken på Jessheim for å gjøre de siste krampetrekningene av innkjøp før turen. Større og mindre poser ble fylt med kraftige kroker, svirvler og jigger, før 10 timers turen til Titran startet.

Praten i bilen gikk mye på fiske og vær. Værmeldingene for de neste dagene var ikke de beste. Men værmeldingene har vært feil før de, og er sikkert det nå og. Vel fremme på Titran, kunne vi bekrefte at metrologene faktisk hadde rett denne gangen, det blåste, det blåste kraftig. Vi ringte Fredric for å legge en slagplan for morgendagen. Vi ble enige om å ta med utstyr både for lange fiske samt innaskjærs fiske etter sei og lyr. Værmeldingen ble sjekket og det ble meldt mye vind neste dag (12m/s), men det var et svakt lys i tunnelen. Det var meldt LITT mindre vind de påfølgende dagene (10m/s). Utstyret ble rigget og vi var klare for fiske neste dag.

Dag 1.
Metrologene hadde faktisk rett i dag og, andre dagen på rad. Det blåste, vi kunne bare glemme å reise utaskjærs. Så Fredric kjørte oss litt i le bak Frøya. Mesan ble reist og han holdt båten opp mot vinden hele dagen. Noe han selvsagt gjorde meget bra. Tacklene ble sluppet ned på ca 250meter. Mye napp var det ikke, og det var kanskje like greit for Lasse, som allerede etter agnfiske hadde matet grabbene og slappet av i hytta. Etter mye gynging dagen lang, var fangsten mager. Største fisk var en torsk på 6,5kg fanget av Tor. Fangsten holdt så vidt til middagen, og ingen langer på dekk ennå. Men dette var bare første av 3 fiske, været skulle bli bedre.
Etter en nydelig torskemiddag, var været som var fokuset. Hvordan ble været for morgendagen, skulle det blåse like mye. Bedring? neida, vinden skulle bli det samme som dagen før.

Dag 2.
Gjennom hele natta ulte det i veggene, og vi var spente på vinden når vi sto opp. I dag hadde metrologene tatt feil, vinden ble ikke som de hadde meldt. Den var verre!
Vi dro i le for å fiske etter sei med jigger og pilk. Vi dro til samme område som Fredric bare noen dager tidligere hadde hatt et fantastisk sei fiske. Alle toppene i området ble prøvd men ingen sei å finne (annet enn de under 50cm). Etter å ha prøvd seien noen timer, avsluttet vi dagen med et par timer med langefiske. Fredric hadde en plass i nærheten som vi prøvde. Her var det nesten 400 meter dypt, så folk var ikke like muntre når agnet skulle byttes. Og agn bytte var stort sett eneste grunnen til å sveive opp. Et par brosmer og de vanlige hå'ene var det eneste som kom opp. Men på en annen side var vi heldige, snu hode mot vind, så slapp man å puste. Bare lukk opp munnen og lufta blir dyttet inn i deg.

Også denne kveldens høydepunkt var værmeldingen. Noe som da selvsagt ikke ga noe lys i tunnelen.

Dag 3.
Hva våkner vi opp til i dag? jo, vind. Men utrolig nok hadde den roet seg noe. Selvsagt ikke så mye at man kunne reise utaskjærs, men i hvertall noe roligere sjø. Slik at man ikke pilket med agnet som vi hadde gjort tidligere, pga vind og bølger. Vi dro nok en gang på innsiden av Frøya for å prøve en dyprenne på ca 340 meter. Selv om vinden hadde roet seg noe, og det ble lettere og fiske med agn på bunnen, var det ikke det store bettet. Noen hågjel og svarthå kom opp med jevne mellomrom. Med ca 2 timer igjen av fiske, sveivet jeg opp for nok et agn bytte. Og ca 50 meter over bunn napper det og jeg får fast fisk. Og det er tyngde i andre enden. Men hvilken fiske med tyngde er i andre enden, som da tok agnet så langt over bunn. Kveite eller stor sei... nei lite utras for at det kunne være det. Og tungt var det å sveive opp. Noen sure meldinger kom det også fra Fredric underveis, 'Og du skal være med på håkjerringfiske, når dette er tungt'. Etter nok en del sveiving var det spenning på hvilken fisk som skulle bryte vannflaten. Og omsider kom det en lange opp, stor lange. Noen gledes hyl fra fiskeren spredde seg utover Frøyafjorden. Endelig kom det opp en 10+ fisk. Nå var turen reddet, i hvertfall for min del. Nå løsnet også fisket. Like etterpå fikk Petter en pen lange på 14kg, også denne et lite stykke over bunn. Og flere greie brosmer ramlet også opp på dekk. Men de siste timene hadde også vinden øket i styrke, nesten verre enn noen gang. Det gjorde det igjen vanskelig å fiske effektivt uten å pilke for mye.

Inne på brygga kom det noen missunnelige svensker som hadde ligget landfast, og beundret langene. Og gleden var stor hos de da de fikk den største langa for en six-pack.

Tusen takk til Fredric Kullin for å gjøre vanskelige forhold, mulig å takle. Og løse opp i floker som vi amatører stadig vekk klarer å 'knyte'. Ny tur etter langa neste år er bestilt.

PS! Nevnte jeg at det blåste på Frøya.